av Dette er ikke Itras By… Det er alt som står bak boken når du snur den for en forklaring, hva er dette tenker du kanskje. Sannheten er at det stemmer, dette er ikke Itras By, den er din by, hele din spillgruppes by.
Nå skal jeg ikke benekte på at jeg er en klassisk spillleder, men det betyr ikke at jeg kan nyte disse små koselige overraskelsene av rollespill som Itras By! Ja, Itras by er en overraskelse uten like. med en gang du åpner boken, ja til og med før, så blir du dratt inn i en merkelig verden av Thore Hansens illustrasjoner. Det er noe særegent ved de som gjør at ingen andre enn han kunne illustrert boken. Introduksjonen til boken er det som virkelig trekker deg inn, litt som en film hvor man følger en fugl eller et flyvende insekt over et områder og absorberer alt som skjer i området. Og det er nettopp det du gjør. Denne første siden med Introduksjon forteller deg egentlig så mye og drar deg inn i rollespillet at det er vanskelig å ikke ville dra videre. Men det beste er avslutningen, den siste setningen: “Nå spiller dere Itras by”… Og der sitter du og skjønner at allrede nå har spillet startet, nå mens du leser boken.
Byen selv
De neste små seksjonene av boken beskriver områdene i Itras, slik som Myntekollen, hvor du finner Aper som sitter med briller på nesen og leser bøker. Det er magisk og surrealistisk, men mest på måten forfatterne skriver på. Det er som de snakker med deg og ikke til deg – det hele er en guidet ferd på en trikk og alt virker helt naturlig, ikke en eneste gang får du lyst til å hoppe av trikken og si “nei dette ble for rart”. Men du har begynt å lese disse sidene så er det noen rubrikker som popper opp i ansiktet på deg, avbryter teksten – frustrert begynner du å lese de i håp om at de går vekk så du kan fortsette ferden, så ser du hva det er, lekser fra forfatterne! Jo det er flere leksjoner i boken, som sier du skal klippe, lime, til og med vaske boken for å gjøre den til din egen. Stryk over det du ikke liker, skriv inn nye notater – ja, riv ut hel sider du ikke kan fordra og gjør det med glede, vel vitende om at du har full tillatelse fra forfatterne. Nå skal sant sies at jeg aldri har gjort noe slikt, jeg er meget fornøyd med min bok og slik er det (nå har jeg aldri vært en god student så slike leksjoner sitter ikke godt på meg…). Men det er veldig betryggende å vite at forfatterne veldig gjerne vil at du skal gjøre alt du kan for å sørge for at Itras by blir noe egent, at ingen føler seg tvunget inn i rammene av bokens skrevne ord.
Så etter trikketuren er ferdig så blir du slengt tilbake i godstolen med overskriften “Rollen”, nå tenker du kanskje at her blir det tall og hysteri! nei faktisk ikke, helt det motsatte, det er lettere enn å sette inn en rubrikk annonsene i avisen (har du prøvd? Det er et skikkelig slit). Nei det er kjapt trygt og enkelt for å sitere et sted: Man begynner med å snakke litt med spillleder og spillere for å utvikle en idé! etter den skal man jotte ned noen bakgrunnstanker om rollen, og holde det kort og greit. Så kommer den gøye delen, Dramatiske efenskaper. Dette er noen få små ting du skal fortelle om rollen din, som blir en viktig del av den og som du vil ha med for å påvirke historien.Det kan være noe som: “Nils stinker – Når han setter igang med det, forsvinner alle”. Og når den dramatiske egenskapen kommer i spill blir det en reaksjon på det som forandre fiksjonen der og da. Etter den biten skal man fortelle litt om personligheten, mål og intriger, biroller som er viktige for rollen, litt om hvordan rollen kjenner de andre spillerrollene og generelle detaljer. Og så er du ferdig. Det hele ender med eksempler til dramatiske egenskaper og eksempelroller; som bare er å bruke hvis man ikke har tid til å lage noe selv og vil komme igang der og da. Rett etter rolledelen kommer det en seksjon om å improvisere, med tips og triks for holde historien i gang. Det er så vidt to sider, men to sider med gull.
Systemet
Så kommer systemet, eller “Metoden” det kalles her. I Itras by er det ingen terninger som i tradisjonelle rollespill, men kort (disse kan hentes fra http://www.itrasby.no/). Det er to typer kort: Handlingskort og Sjansekort. Handlingskortene er noe du bruker når rollen skal gjøre en ting som har virkning på historien. Du skal hoppe fra hustaket til flaggstangen og slenge deg ned i melkebilen før den forsvinner med Fru Tuskelhode, trekk et kort. Kortene gir spiller og spillleder begreper som: Ja, og… – Ja, men… – Du trenger hjelp osv. Så du får ikke noe klart svar, men heller et verktøy til å bygge videre på fellesfiksjonen om hva som skjer. Sjansekortene der imot er tilstedet for å legge krydder på ting. I hver spilling, så har spillleder og spillere lov til å trekke et sjansekort hver. Og det de gir er en surrealistisk vi på historien. Kanskje du trekker “nemesis” kortet og plutselig dukker rollens nemesis opp, har du ingen? ja da fikk du et nå og må integrere det inn i historien. Dette er en herlig måte å spille et rollespill som Itras by på, og vil sikkert gi mange gleder til tilhengere av bøker som Discworld serien. Den siste tredjedelen av boken greier ut om å lage historier og kampanjer i Itras by, mange av de er vinklet veldig inn til spillet og surrealisme i seg selv, men også gode tips å bruke sånn helt utenom i andre spill. Boken er verdt prisen sin nesten alene på denne seksjonen her. Seksjonen avslutter med mange idder til eventyr som man kan slenge inn å ha alt klart til spilling. I mine Itras by historier brukte jeg vel i det store og hele sjeldent mer enn ti og tjue minutter på å designe noe, slenge spillernes roller inn i det hele og se hvordan galskapen utfolder seg helt på egen hånd. Noen ganger i helt andre retninger enn planlagt!
Tilslutt så kommer en oversikt av alle kortene i boka, men her anbefaler jeg å skaffe de fra nettsiden til rollespillet og ikke klippe de ut av boken.
Og da må jeg bare ønske lykke til for alle andre som vil bli Itranauter og spille dette spillet.
Konklusjon
Fabelaktig moro, igjen igjen, jeg vil gjøre det igjen! Dette er og blir en perle og vil aldri forlate min rollespill samling. Kanskje ikke det spillet jeg vil plukke opp mest, men hver gang jeg gjør det, så blir det en historie jeg alltid kommer til å huske. Så for alle rollespillere der ute som ikke tar seg selv så høytidelig, skaff dette rollespillet så snart som mulig.
