Dette er en kort rapport av besøket på rollespill og Dungeons and Dragons-linjene ved to folkehøyskoler. Jeg besøkte Bjerkely folkehøyskole og SKAP kreativ folkehøyskole i Mandal.

Det hele startet med en heldig bordplassering på Oslo Comic Expo som startet en samtale mellom bodene. Det har vært en økning av rollespilllinjer ved norske folkehøyskoler. Her tror jeg både private og ideelle organisasjoner kan bidra, både til fordel for seg selv og elevene.
Ved hver av skolene holdt jeg et foredrag med tema og tittel «Hva er rollespill godt for?» og spillledet undervisningsspillet Priviligert.
Jeg hadde en full skoledag til disposisjon og hadde tre målsetninger:
- Gi elevene rom til å reflektere over ferdigheter og evner som kommer ut av rollespill
- La elevene erfare et rollespill med historie som fokus
- Introdusere noen analytiske verktøy og tankegang for å kunne snakke om rollespill generelt.
Opplegget var strukturert for å inviterte til refleksjon rundt tema og kunne lede samtale om tema. Metoden var derfor et symposium.
En viktig innfallsvinkel var å vurdere hvordan rollespill kan påvirke arbeidslivet. Dette er ikke bare skillset som kommer inherent fra rollespill, men også øves i oppgaven å fasihlitere rollespill. Begge folkehøyskolene har for eksempel sterkt utviklet base for 3D-printing og andre praktiske ferdigheter (tegning, håndverk, skriving og digital-utvikling).
En må heller ikke glemme de rent sosiale, både retoriske og dannelsesmessige evnene, som kommer av et år på folkehøyskole.
Poenget var altså ikke bare å belyse inherente rollespill evner og kunnskap, men også hvordan rollespill kan tilby nyttige ferdigheter for arbeidslivet i Norge. Og det at elevene kan sette egne ord på dette.
Rollespill kan brukes på mange måter
At ferdigheter fra spillbordet kan være nyttige er noe jeg kjenner godt fra min egen jobb som spillutvikler og museumskoordinator i Tidvis. Dette innebærer mye formidlingsarbeid, og som høykonsept: hvordan oversette faghistorie til rollespill eller spill generelt.
I praksis betyr det mer enn bare spill- og konseptutvikling. Det er tekstproduksjon, programmering, 3D-printing, limpistolering, hamring og saging, og møter med både kunder, brukere og resurspersoner. Kort sagt. Et perspektiv at rollespill kan gi nyttige evner- også utover å drepe nærmeste digitale, virtuelle, eller fantasi-ork.
For å demonstrere et av spillene vi har laget i Tidvis, og for å vise hvordan rollespill kan brukes i undervisning, spilte vi handelsrollespillet «Privilegert».
Privilegert er et hybrid brett-rollespill-laiv som lar deltakerne føle på kroppen de økonomiske realitetene fra slutten av 1700-tallet. Etter spillet var det en kort vurdering av spillet, forslag til forbedringer, og nettopp det å reflektere over spillet som spillverdi og utføring med tanke på brikker, figurer, story og fremdrift.
Dette åpnet for en kort introduksjon til noen fagterminologiske, analytiske verktøy for å kunne snakke om rollespill. Også som et fagområde.
Her ble det ikke tid til å gå i dybden, men det ble nevnt klassiske The Forge konsepter som: GNS-theory fra Ron Edwards (Gamist, Narrativist, Simulationist). Fruitful void fra Vincent Baker. Eller noe så enkelt som å bare ruller terninger når det er konsekvenser (Say Yes or Roll the dice, osv.) Poenget er at rollespill som et praktisk «håndverk» kan analyseres teoretisk og kritisk.
Den siste delen fikk lite tid, men fikk gode tilbakemeldinger. Jeg tror at det kan være nyttig å utforske og forstå systemnøytrale rollespill- og fortellerteknikker. Og at denne type refleksjoner kan være spesielt verdifulle for nye rollespillere og spillskapere.
Norske rollespillskapere
Det avsluttende var kanskje å kunne peke til engasjement og interesse fra Norske rollespillskapere! Hver klasse fikk en kopi av Sølvhjerte og Dragepust (med eventyrbok) til odel og eie. Dessuten ble elevene oppfordret til å oppsøke Rollespill.info og Arcon.
Sølvhjerte

Sølvhjerte kan trekkes frem som et stjerneeksempel på et rollespill som kan brukes i undervisning og som et spillprosjekt som er dypt forplantet et historisk kildegrunnlag og kan skape mange spennende fortellinger.
Spillsystemet er enkelt å bruke, men uten bekostning av vidden og bredden av spillerroller. Et enkelt system med historieformidlene kvaliteter gjør også spillet velegnet for bruk i klasserom eller til one-shot scenario.
Kongsberg hadde flere forhold til og Sølvhjerte var ikke ukjent. Desto mer kjent var Kvad fra samme forfatter, som bare ble nevnt, men ikke presentert.
Dragepust

Dragepust er et vaskekte kommersielt rollespill fra norske spillskapere. Det ble tatt frem som et eksempel på at norske rollespill ikke alltid trenger å være minimalistiske, de kan ha større ambisjoner. Og ikke minst er det et norsk rollespill, på norsk.
Det er tatt tydelige grep for å lage egne begrep og forfatte en fantastisk setting og situasjon. Spillet er enkelt å lede og blander både klassiske og moderne rollespill trender på en egen måte.
Dessuten brillierer scenarioboken seg både som startkampanje, men også som inspirasjon til egne eventyr. Både sjanger og tema, men også struktur av tekst, er godt grunnlag for den som skal skrive egne scenario uansett erfaringsnivå.
Dragepust var kjent for mange. På Bjerkely var en av elevene en del av kickstarteren og hadde signert utgave i sekken.
Refleksjoner
Læresituasjonen på fagskolene går en balansegang mellom å formidle fagmateriale og rett og slett være en dannelsesreise for elevene. Det betyr at fag og oppdragelse står ofte sidestilt.
Dette hadde ikke noen utfall på forelesningen, snarere tvert imot, men er et poeng som er verd å huske for en som skal komme å holde foredrag på folkehøyskoler.
Interessante rollespill-øvelser
Det er mer i å lære Dungeons and Dragons enn å trille terninger. Lærere på begge plassene hadde mange tanker om hva som lå i rollespill både “på bordet” og utover det.
Samtidig så er det et fag som læres bort. Her er noen av de konkrete øvelsene som ble nevnt (uten noen rekkefølge).
- Lage en rollespill karakter i et nytt system
- Lage et oneshot eventyr.
- Lage en timeplan og gruppeinvitasjon
- Lage terningtårn
- Lage bokholdere
- Lage miniatyrer
- Lage en presentasjon av et annet system
- Oversette en rolle fra et system til et annet
Bruk av 3D-printing, egne tegneferdigheter, og tilhørighet til gruppen “rollespiller” var tydelige trekk på begge steder.
Å lede rollespill på Folkehøyskole
I mindre grupper kunne Sølvhjerte vært en god erstatning for Priviligert. Ellers å være besøkende spillleder (der skrev jeg nesten “spill elder”) det samme som å lede for enhver gruppe med høyt engasjerte og motiverte spillere. Det vil si: Morsomt!
Erfaring med andre spill
På begge skolene, til tross for at linjene heter “Dungeons and Dragons”, hadde elevene mange refleksjoner rundt andre rollespill. De kunne tydelig plassere disse i sjanger og rangere spillene etter kompleksitet og innhold.
Konkluderende
Det var i det store og det hele en positiv opplevelse.
Elevene på begge steder fikk sette egne ord på hva rollespill er godt for, og de fikk sett det i en sammenheng av arbeid. Det var hesblesende og heftige kremmervirksomhet i Priviligert, og der det var tid ble det lansert noen spillagnostiske begrep for å analysere rollespill generelt.
Jeg er takknemlig til både Norske spillskapere, Michael S. Sollien og Karl Otto Kristoffersen for deres bidrag, og spesielt til Silje Helene Tangen og Øyvind Udø som lot meg komme på besøk for å filosofere om rollespill til klassene deres.
Møtet på skolene har vist at det er rom i fremtiden for å tilspisse innholdet mer. Jeg tror norske spillskapere kan komme med gode innspill i rollespill-miljøene som dannes på faghøyskolene og omegn.
Rollespillteori er mye omdiskutert og det finnes ikke et akseptert paradigme. I denne konteksten ble det ikke tid til å analysere og kritisere metoder og teorier. Det er definitivt et rom for å skille ut en kritisk samtale/artikkel om analytiske rollespill-verktøy og systemnøytrale teknikker til et eget område.