av Det er ingen tvil om at verdens største rollespill for tiden sliter i motbakke – eller i det minste ikke helt har fått opp dampen mens vi venter på at den nyeste utgaven rulles ut. Etter OGL-skandalen har flere spill blitt utpekt som potensielle arvtakere til Dungeons & Dragons, blant dem MCDM RPG (nå Draw Steel), Tales of the Valiant og Daggerheart.
Et annet spill som har fått stor oppmerksomhet er Shadowdark, skrevet av Kelsey Dionne fra The Arcane Library. Spillet gjorde stor suksess med sin Kickstarter-kampanje i 2023 og har siden vokst i popularitet. Etter å ha vært tilgjengelig i USA i et år, er det nå på vei ut i norske spillbutikker. Men hva er det med Shadowdark som vekker så stor interesse – og får folk til å åpne lommebøkene?
Nostalgi
Da D&D 5E kom ut i 2014, opplevde mange veteraner det som et kjærlighetsbrev til old-school D&D, særlig etter at 4E hadde skuffet dem med sine moderne, MMORPG-inspirerte regler. Men over ti år har gått, og dagens D&D spiller ikke lenger like mye på nostalgi. Mange mener – meg selv inkludert – at spillet faktisk ikke egner seg særlig godt til det som burde være dets kjerne: dungeons.
Shadowdark plasserer seg innenfor OSR-tradisjonen (Old School Renaissance), men i stedet for å gjeninnføre de uslipte reglene fra de tidlige D&D-utgavene, bygger det mer på 5E og en slags «best of» fra moderne OSR-design – samt noen helt egne grep som for meg minner mest om gode husregler. Det mest iøynefallende eksempelet er spillets mest unike «gimmick»: tidssystemet.
Ned i bekmørket
I Shadowdark går tiden i huler i sanntid. Når en fakkel tennes, setter man en alarm til å gå av om én time – for da slukker den. Ingen rollepersoner har mørkesyn, men monstrene har det. Hvis lyset dør ut, står gruppen i fare for å bli overmannet og brutalt utslettet i en Total Party Kill (TPK). Før jeg prøvde spillet selv, tenkte jeg at dette ikke ville ha særlig stor effekt. Man spiller tross alt ikke særlig mer enn 4 timer av gangen, og en gruppe har gjerne mer enn 3–4 fakler tilgjengelig. Det viste seg imidlertid å skape et reelt tidspress, noe som igjen eliminerte et av de mer frustrerende aspektene ved OSR-spill – den ofte ekstremt langsomme fremdriften.
En annen særegen og viktig regel i Shadowdark er initiativsystemet. Helt i starten av økten ruller spillerne initiativ og setter seg i rekkefølge etter resultatet. Deretter spilles hele økten i initiativrekkefølge. Dette sørger for at alle får sin tid i rampelyset, samtidig som det skaper en naturlig flyt i spillet. Det bidrar også til en roligere og mer organisert spillopplevelse. Jeg tror faktisk ikke jeg har opplevd et mer ryddig D&D-aktig spill noen gang.
Begrenset oppakning er også en viktig del av spillet – du kan maksimalt bære 10 gjenstander, eller like mange som tallverdien på styrken din dersom den er høyere enn 10. Det faktum at du må passe på hvor mye du bærer med deg, i tillegg til at rollene ikke er superhelter fra starten av, gjør at spillet minner om survival horror-sjangeren.
Kombiner dette med de fantastisk stemningsfulle line-art-tegningene, som minner om Russ Nicholsons arbeider fra tidlig AD&D og Fighting Fantasy, så skjønner man at dette er et spill som virkelig mener alvor med old-school huleutforsking.
Tilbake til en mer sivilisert tid
Jeg er en av dem som mener at Dungeons & Dragons har vokst seg altfor ugjennomtrengelig, med et overflødighetshorn av raser og klasser som bare gjør valgene mer overveldende enn spennende. I Shadowdark er det enkelt: Du kan spille som menneske, alv, dverg, goblin, halvork eller halvling – og det finnes kun fire klasser: kriger, tyv, magiker og prest. Helt ærlig, hva skal man egentlig med en amorøs bard i en mørk og heselig grotte? For de som ønsker mer variasjon, finnes det imidlertid flere klasser i de offisielle zine-ene kalt Cursed Scroll, samt i tredjepartsutgivelser.
Jeg nevnte tidligere at Shadowdark er en slags «best of» fra OSR-bevegelsen, og det merkes tydelig i flere av spillets mekanikker. Den kanskje mest åpenbare er gauntlet-modusen, som er løftet rett fra Dungeon Crawl Classics sine funnels. Her starter spillerne med fire nivå 0-karakterer hver, og kun de som overlever får lov til å stige til nivå 1 – disse blir de faktiske rollefigurene videre i spillet.
Jeg kjenner også igjen utstyrsbegrensningen og kapittelet om monsterskaping fra Lamentations of the Flame Princess, den dunkle stemningen fra Mörk Borg, og ikke minst den effektive, presise regelteksten fra Old School Essentials. Shadowdark føles som en raffinert destillasjon av de beste elementene fra moderne OSR-spill.
Der 5E på mange måter har glemt spilledere, har Kelsey fylt Shadowdark-boken med nyttige tabeller og verktøy som gjør både forberedelser og improvisasjon enklere. Jeg må også skryte av systemet for å bruke opp alt gullet man har funnet på fylla, samt det fantastiske minispillet Wizards and Thieves, et terningspill som er populært i vertshusene i denne verdenen.
Mer kjøtt på beina
Skal jeg på død og liv klage over noe, må det være at teksten i boken nesten er for effektiv. Det er svært lite overflødig innhold her, og siden jeg lever og ånder for detaljer, får jeg litt for lite av det i Shadowdark. Jeg innser at dette bare er en preferanse og ikke egentlig noe å kritisere, men det var likevel noe jeg la merke til da jeg leste boken. Spillet lar deg som spilleder legge til disse detaljene, og det er ingen tvil om at skapergleden blir tent i meg av å lese i boken, og jeg får lyst til å lage med helt egen verden for spillerne å boltre seg i.
The Western Reaches
Shadowdark har per nå ingen offisiell setting, annet enn den som er implisitt i at det er et fantasy-spill. Det finnes et knippe guder for prester å spille på, og noen detaljer skjult i tabellene, men ellers er det lite fluff. Det vil imidlertid forandre seg med The Western Reaches, som nå er på Kickstarter. Denne kampanjen samlet inn like mye penger på 12 timer som Shadowdark gjorde totalt, og siden denne anmeldelsen skrives mens den fortsatt pågår, kan jeg knapt forestille meg hvor mye den ender på.
Det er ingen tvil om at folk vil ha mer D&D, men kanskje det er nettopp Shadowdark som er den typen D&D de egentlig vil ha? Hvem vet. Jeg har i alle fall funnet mitt nye favorittspill for denne typen rollespill.
The Arcane Library: https://www.thearcanelibrary.com
The Western Reaches på Kickstarter: https://www.kickstarter.com/projects/shadowdarkrpg/western-reaches?ref=22atax
Shadowdark hos Outland: https://www.outland.no/rollespill/Shadowdark+RPG
