Da den sataniske panikken blusset opp igjen på nittitallet etter noen spekulative nyhetssaker om Greven, Vampire og Kult ble det plutselig litt kulere, og litt mer uglesett, å være rollespiller. Bestemoren min, som mente det ikke var så viktig å være kristen så lenge man trodde på Jesus, ble bekymret og spurte meg en dag: «Du spiller vel ikke slike djevelspill?» – Jeg er glad hun ikke fant Mörk Borg i samlinga mi. Dette spillet ser ut som det de med høygaflene trodde rollespill var, men Mörk Borg er først og fremst en satire på den sataniske panikken.
Artpunk
Mörk Borg er skrevet av Pelle Nilsson og illustrert av Johan Nohr. De er begge tilknyttet Stockholm Kartell, som er et kreativt kollektiv med OSR-ildsjeler som fokuserer på spill med enkle, stiliserte regler og mengder med «attitude». Johan Nohr har gått berserk i layout-prosessen, for her er det en klipp-og-lim, DIY, punk og metal-estetikk som gjelder. Det skrytes av at det er brukt over 100 forskjellige fonter i boka, og det ser virkelig slik ut. Fremsiden lyser opp i knæsj gul, som gjør at den stikker seg veldig ut i hyller fylt med andre rollespill i duse fargetoner.
Dette radikale stilvalget, som de refererer til som «artpunk», er ofte det som skyver folk unna spillet. Stil over innhold er en glose jeg har hørt blitt gjentatt om spillet, men jeg vil hevde det ikke er antall ord som utgjør et godt spill, men hvor effektive ordene er, hva som blir sagt mellom linjene, og om kombinasjonen av tekst og illustrasjoner klarer å informere leseren om hva spillet handler om. Det klarer de så til de grader.
En fortapt verden
Den to-hodete basiliskens profetier sier at endetiden er over oss, og når den syvende profetien slår til vil verden gå under. Pest, sult, kannibalisme og hedonisme (generelt mange -ismer) preger landet, og midt i dette kaoset er det noen få (eventyrere?) som prøver å slå tilbake mot profetiene, eventuelt sørge for å leve godt mens alt går til hælvete rundt dem. For hver dag som går skal det kastes en terning (størrelsen avgjør lengden på kampanjen). Lander terningen på 1 blir en ny profeti sann. Når den syvende inntreffer er kampanjen slutt og boken skal brennes. Ja, det er bilder av folk som tar det litt for seriøst og faktisk har brent boka. NB! Anmelderen anbefaler å ikke ta alt som står i en rollespillbok helt bokstavelig.
Det er lite «setting-materiale» her om du teller ord. Du må lese mellom linjene, finne på egne ting, og tolke. Du vil dessuten finne mye «flavour» i de utallige tabellene, og mye kommuniseres som sagt i lay-out og bilder. Du har plass til å legge inn din egen vri her, du overlesses ikke, og det inviteres til å skape.
System?
Du kan spille en av seks ulike klasser, eller velge å være klasseløs. Jeg opplever at de fleste går for en av disse veldig fargerike klassene, hvis ikke er det tonnevis ekstra klasser fra andre skapere. Det følger OSR-tradisjonen å rulle opp disse, og ikke legge altfor mye tid i bakgrunnshistorie. Det er nemlig ikke sikkert de overlever særlig lenge. Metoden kjenner man igjen fra D&D med 3T6 for egenskaper. Forskjellen her er at man bare tar vare på bonusen eller straffene til kastene (-3 til +3). Du begynner spillet med alt fra 1-13 livspoeng. Ved 0 livspoeng er du «broken», og må kaste på en tabell for å se hvor lemlestet du blir, eventuelt om du stryker med. Synker dine livspoeng under 0 dør du på flekken. Er du heldig har du en rustning som kan dempe noen av slagene i form av en en terning (1T2, 1T4, 1T6). Du starter hver spilling med noen «omens» som kan brukes til å redde skinnet ditt med omkast, senke vanskelighetsgraden, gi maks skade eller forhindre at fienden får en kritisk suksess.
Reglene oppsummeres på en dobbeltside helt til slutt i boken, og de kan lett printes ut slik at alle har god oversikt over dem ved spillbordet.
Selve spillsystemet er D&D fra 70- og 80-tallet stilisert. Rull en T20 og legg til eller trekk fra en justering fra egenskapen du tester. Målet er som regel å få 12 eller bedre. En stor forskjell fra D&D er at spillet er spillervendt; altså at spillederen ikke kaster terninger for fiender, men i stedet ber spillerne forsvare seg med forsvarskast. Hvis spilleder er ekstra sadistisk kaster spillerne også for skaden de eventuelt mottar.
Dette er ikke et spill man skal ta på alvor. Jeg har hørt spillet blitt referert til som rollespillenes versjon av Mario Kart. Jeg synes det er en god sammenligning da begge spill er noe du kan plukke opp og spille kjapt og gæli, og le av hvor ille det går (blått skilpaddeskall, anyone?). Dødeligheten er «litt» oppskrytt i Mörk Borg, for du har en del muligheter til å holde deg i live, men folk som går inn med 5E-mentalitet kommer til å falle som fluer. Det tar 5 minutter å rulle opp en ny rolle. Ikke ta det så tungt!
Et nattsvart hav av tillegg
Jeg har en formening om at spillet ikke hadde hatt den slagkraften det har hatt om de hadde gått den vanlige ruta for rollespillbøker. Ved å lede med et godt eksempel har det oppstått en helt egen subkultur med kreative sjeler som lager innhold til spillet, godt hjulpet av en veldig vennlig tredjepartslisens. Det finnes per dags dato over 1500 publiserte tredjepart-produkter til Mörk Borg, og Ex Libris Mörk Borg prøver så godt de kan å holde oversikten over alt. Selv har jeg publisert to ulike moduler til Mörk Borg på itch.io.
Mine egne produkter til Mörk Borg (skamløs selvpromotering)
– Rattus Norwegicus: https://gorbythepirog.itch.io/rattus-norvegicus
– Fleshworks: https://gorbythepirog.itch.io/the-fleshworks
Her kan du se Fantastic Dimensions kjøre Fleshworks i sin «actual play». Jeg har fortsatt ikke turt å se på den av kleinhet: https://www.youtube.com/watch?v=Je8ZGXPkJfw
Stein Hansen lager også mye kult til Mörk Borg: https://stebro.itch.io/
Sjekk også ut norske Ra-Press: https://ra-press.itch.io
Kan det erstatte andre fantasirollespill?
Nå som Wizards of the Coast har bæsja i skuffen med OGL-kjøret sitt ser mange etter nye fantasirollespill, og jeg har sett Mörk Borg bli nevnt som alternativ. Her må jeg nok skuffe. Mörk Borg gir deg på ingen måte en følelse av å spille en helt. Jeg ser heller på Mörk Borg som fungerer best som et alternativ til når man vil ha et avbrekk fra sitt hovedspill. På en annen side passer det godt inn i voksne folks hektiske hverdag, hvor man kanskje ikke har like god tid til å forberede spillinger, og ikke lenger orker altfor komplekse regelsystemer. Om du er glad i det makabre, mørke og harde i musikk og film er det en «no-brainer». Da er dette spillet for deg!