Hva spiller vi med barna?

Siden rollespill nå har eksistert i 50 år, har mange rollespillere blitt foreldre. Og skal man først formere seg, bør man jo også sørge for at de blir ordentlige folk, nemlig rollespillere. Rollespill.info har snakket med fire foreldre om hvilke spill de spiller med barna sine.

Per Helge «Pelle» Hågvar (Hoggtann Media)

Per Helge er familiens (mannlige) overhode i Hågvar-klanen, også kjent som Hoggtann Media. Sammen skaper de nybegynnervennlige D&D-moduler på norsk og produserer YouTube-videoer.

MICHAEL: Du og familien er veldig involvert i Dungeons & Dragons. Går det kun i D&D, eller har dere begitt dere ut på flere spill?

PELLE: Det er en stund siden vi har spilt D&D sammen. Men nå som sommeren er over og det begynner å bli høst, med regnfulle og mørke ettermiddager, så er det enklere å få tid til noen sessions. Ellers har vi også spilt en veldig regelfri versjon av rollespill med de yngste, der de forteller hvilken verden de vil spille i, feks soppriket fra Super Mario-filmen, og hva slags karakterer de vil være. Så har vi tatt handlingen på sparket. Det fine der er jo at dersom jeg, som spilleder, lar de snakke og leke med rollene sine, så begynner de å fantasere om hva som KAN komme til å skje, og da er det bare å la noe av nettopp det skje. Dette er jo også veldig gøy med tanke på voksne spillere, men med de minste renner det jo nesten over av kreativitet. De har fått lov til ha alle slags krefter og magiske egenskaper, men må trille for se om de får til ting.

MICHAEL: Er det slik at du alltid er spilleder, eller er de såpass drevne nå at du også er spiller hjemme?

PELLE: Ungene vil jo helst at jeg skal være GM, for de vil jo helst spille selv, men eldstejenta har også steppa inn som GM og gjør en knalljobb med det. Selv om hun er beinhard mot gamlefar og prøver å ta rotta på meg.

MICHAEL: Er det noen spill du ønsker å introdusere og spille med familien senere?

PELLE: Vi har store planer om å spille Vandrerne og Dragepust. Jeg har også tenkt en del på Itras by. Jeg tenker at det må være perfekt med et så surrealistisk spill for de minste, som er så surrealistiske i utgangspunktet. Det er jo fort temmelig sprø greier som skjer i de enkle rollespilla deres, når de selv er med på å finne på handlinga der. Kanskje det kunne vært en idé å blande de yngste og de eldste i en Itras by session. Dess eldre ungene blir, dess mer konforme og hjernevaska (les: kjedelig?) blir de jo… akkurat som oss oldiser.

Nicolai Strøm (Vertshuset/Dragepust)

Nicolai Strøm spiller et eget lite rollespill kalt Helter og huler (den stjal du fra meg, din lømmel!) med Heroquest-brett

MICHAEL: Hvilke rollespill spiller du med sønnen din?

NICOLAI: Dragepust only.

MICHAEL: Er det bare Dragepust det går i, eller er det også andre spill?

NICOLAI: Nein, eller, Hero Quest da.

MICHAEL: Har du sett noen forskjeller i hvordan han spiller fra da du startet med det?

NICOLAI: Hmmm…. Egentlig ikke, han var litt sjenert første gangen, men jeg kjørte et nytt eventyr som ikke var så dialogtungt så fløt det godt.

MICHAEL: Hvilke spill håper du på å spille med han når han blir større?

NICOLAI: Det må vel bli Mörk Borg, men har egentilg ikke tenkt så mye på det, lever i nuet, lev i nuet Michael! LEV I NUET!

Karl Otto Kristoffersen (KVAD/Sølvhjerte)

Karl Otto Kristoffersen bruker Build-a-Story Cards når han spiller rollespill med datteren sin.

MICHAEL: Kan du fortelle oss litt om Build-a-Story Cards ?

KARL OTTO: Build-a-Story Cards er et spill laget av Barefoot Books, som virkelig setter historiefortelling i fokus. Spillet består av en kortstokk som inkluderer 12 røde karakterkort, 12 gule stedskort og 12 blå gjenstandskort. Det gjennomgående temaet er tradisjonell fantasy, med illustrasjoner av drager, enhjørninger, slott og gullskatter.

MICHAEL: Hvordan har dette spillet fungert for deg og din datter? Hva liker dere best med det?

KARL OTTO: Jeg har spilt mange runder med min datter på 5 år, og hun elsker det. Vi pleier å spille det som et tradisjonelt fortellerspill. Det begynner med at jeg sier «Det var en gang…», før hun trekker et tilfeldig kort (karakter/sted/gjenstand) og lar fantasien føre oss videre. Etter å ha introdusert et nytt kort, spør jeg «Hva skjer nå?».

MICHAEL: Hvordan avslutter dere historiene dere lager sammen?

KARL OTTO: Når historien nærmer seg en naturlig slutt, eller historiefortellerne begynner å bli trøtte, lei, sultne eller ufokuserte, sier vi bare «Hvordan slutter historien?» eller teller ned: «Om X antall kort slutter historien». Avslutningsritualet vårt er «Snipp snapp snute, så var det eventyret ute».

MICHAEL: Er det andre elementer ved spillet som gjør det ekstra spesielt?

KARL OTTO: I spillesken følger det med en brosjyre som beskriver over 30 ulike småspill for utvikling av sosiale, emosjonelle og fortellertekniske ferdigheter (på et enkelt nivå). Kortene i seg selv er flotte. De er store, laget av solid materiale og har fargerike illustrasjoner.

MICHAEL: Du er temmelig stor fan av dette spillet altså?

KARL OTTO: Ja, veldig. Dette er et flott spill for både store og små barn, med høy gjenspillingsverdi. Anbefales!

Martine Brandt Lassen (Adventurers League)

MICHAEL: Hvilke spill spiller du med barnet ditt?

MARTINE: Miriam og jeg startet med Tails of Equestria, før vi gikk over på D&D. Vi prøvde oss på Mouseritter og Kids on Bikes, men endte opp med å lage vårt eget system inspirert av disse, det ble hetende Mouse on Cheese. Vi spilte litt Dragepust før MidgardCon og det fungerte egentlig bedre enn de andre. Eneste var at vi brukte mye tid på rollelaging. Vi har også prøvd oss på duo-spill i Kvad, uten en egentlig spilleder.

MICHAEL: Har hun prøvd seg som spilleder ennå?

MARTINE: Etter MidgardCon har både Miriam og venninnen uttrykt at de ønsker å spillede. Miriam leser på Sølvhjerte, mens venninnen heller mot Dragepust. Planen er å invitere folk fra klassen.

MICHAEL: Merker du en økning blant unge som ønsker å spille rollespill?

MARTINE: Jeg opplever at selv om en del fortsatt ser på rollespill som en nerdeting, så er det mange som blir med når de blir invitert. I sommer hadde vi to grupper med folk på 11-13 og alle spurte om å kunne være med igjen. Flesteparten hadde ikke spilt før. Det tar mye energi å drive, fram til de blir litt mer selvstendige. Men det er målet, da, at de skal kunne drifte en «klubb» litt på egenhånd.