av I det siste har jeg, fra mitt rollespillterapeuttårn, observert mange rollespillere som har hatt utfordringer med å samarbeide under spill. Disse utfordringene faller under diagnosekoden 1.2.1 i rollespillmanualen D-20, kalt «Grensesetting.» Mitt råd er å spille med beskyttelse!
Det er ingen skam i å ta i bruk sikkerhetsverktøy når du spiller, spesielt med fremmede eller folk du ikke kjenner godt. Du vet aldri hvilke erfaringer de du spiller med har, og det er lett å trå over andres grenser. Dette kan føre til dårlige opplevelser, noe som bør unngås. Selv om dette rådet kanskje er mindre relevant når du spiller med et homogent selskap, for eksempel hvite menn med skjegg, kan det likevel gi deg innsikt i hvordan du kan samhandle med nye, mer mangfoldige grupper på en trygg måte.
TIPS 1 – Lines and Veils
Før du starter spillet, lag et ark med to kolonner: en for «Linjer» og en for «Slør» (Veils). Forklar gruppen at alt som blir listet under «Linjer» er ting som på ingen måte skal inkluderes i vår felles fiksjon. Dette kan inkludere åpenbare elementer som «seksuell vold,» men det kan også inneholde mer personlige preferanser, som for eksempel «beskrivelse av tær.» Jeg anbefaler også å inkludere elementer som du personlig ikke ønsker i spillet (jeg ser på deg, Cthulhu-tentakler). Hvis du legger noe til under «Slør,» betyr det at dette kan eksistere i fiksjonen, men det skal ikke beskrives eksplisitt. Eksempler på slike elementer kan være «Sex» og «Brutal vold.» Dette verktøyet er en flott måte å unngå utilsiktede overskridelser av andres grenser. Jeg pleier å anbefale å gå gjennom denne listen før hver spillesesjon for å minne alle om hva som er avtalt, og for å gi spillerne en sjanse til å legge til noe.
TIPS 2 – Sjekk ditt privilegium!
Hvis du har en idé som kan oppleves som «edgy» eller ønsker å utforske identiteter eller perspektiver i spillet, bør du vurdere dette nøye. Hører historien du vil utforske til noen andre enn deg selv? For eksempel, hvis du er en hvit mann som ønsker å spille en svart kvinne i «Harlem Unbound,» er det helt greit, men du har et ansvar for å gjøre det på en respektfull måte. Det viktigste rådet her er å gi karakteren motivasjoner og drømmer som alle andre mennesker, uten å ty til stereotyper (gjør gjerne litt research). Vær spesielt forsiktig hvis det er andre spillere ved bordet som har personlig erfaring med temaet, for eksempel «rasisme.» Det kan være lurt å sjekke inn med dem for å få deres godkjenning, og gi dem et verktøy for å si fra hvis du ved et uhell krysser en grense. Et nyttig verktøy kan være et «X-kort» (forklaring følger i #TIPS 3). Det kan også hende at du ikke er den rette personen til å utforske den spesifikke historien, og det er også akseptabelt. Hvis du er usikker, er det alltid trygt å spille en karakter som er nøytral og ikke utfordrer slike temaer.
TIPS 3: Ha et sikkerhetsord (eller X)
Selv om jeg ikke er en stor fan av det tradisjonelle «X-kortet,» kan det være en nødløsning. Hva er X-kortet? Kort sagt, det er en lapp med en stor «X» som legges på bordet. Hvis noen av en eller annen grunn føler seg ukomfortabel med noe som beskrives i spillet, kan hvem som helst berøre X-kortet. Når dette skjer, stoppes spillet, og det avklares med den berørte personen hva som spesifikt er uønsket. Deretter kan spillet fortsette uten det elementet som ble «X-et.» Det viktige poenget er at personen som bruker X-kortet ikke nødvendigvis må forklare mer enn hva som er problematisk, med mindre de selv ønsker å gjøre det. Personen som beskriver noe som utløser bruken av X-kortet, bør heller ikke gjøre en stor sak ut av det, men bare beskrive spillet på nytt uten det problematiske elementet. Selv om dette ikke er det mest effektive verktøyet, gir det en trygghet å vite at det er tilgjengelig i tilfelle noen går over en grense.
Ved å følge disse tipsene, kan mange potensielle utfordringer i forhold til samspill i rollespill unngås.
Med vennlig hilsen, Rollespillterapeuten
